Da jeg begynte denne spalten for et par uker siden lovet jeg at vi med tid og stunder skulle komme til poetene fra Balkan. Jeg trodde ikke at vi ville befinne oss i deres midte så hurtig som tredje utgave! I denne anbefalingen er jeg skråsikker på at jeg sparker inn åpne dører, men om så skulle være tilfellet, at du ikke har besøkt denne nettsiden, er jeg truende til å sende med melding hjem for dårlig orden. Hver gang jeg snakker med noen utenfor Norges grenser om noe poesirelatert, dreier samtalen på et eller annet tidspunkt over på denne siden. Her finner du nemlig det beste utvalget (på nett) av poesi fra hele verden på et sted. Jeg kan ikke bekrefte at alle gjendiktningene er like skarpe, og vi må her ta høyde for at utvalget ikke er representativt for det aktuelle landets poetiske flora (noe vi kan dedusere ut fra det norske utvalget), men man skal lete lenge for å finne en nettside som dekker mer enn hva denne siden gjør.
Fra Rotterdam til hele verden
Poetry International er drevet av de gode menneskene i organisasjonen The Poetry International Foundtation, som ble startet opp i 1970 og har sete i Rotterdam. Organisasjonens mål er å fremme nederlandsk og flamsk poesi, samtidig som man skaper poesileseglede osv. Alt i alt en grepa gjeng fra de mest behagelige områdene i Europa.
Hva var det jeg lovet? Jo, om du skulle ha lyst til å fordype deg i litt balkanpoesi, hva med å sjekke ut Doina Ioanid fra Romania, eller albanske Xhevahir Spahiu? Dessverre har jeg ennå ikke kunne finne en eneste poet fra Montenegro, men jeg går ut i fra at Nederlenderne arbeider med saken.
Enn så lenge vil jeg anbefale Els Moors fra Belgia (Flandern). Her får dere et av de seks diktene som er gjendiktet på siden, Ik ben de tuinman met een alibi. Eller som det det heter på engelsk: I am the gardener with an alibi.
I am the gardener with an alibi
and a purple ski suit
I am maintaining the premises
on which the golf balls are hit
and at the far end
where the ball drops
the body usually lies
in a glass ticket booth I am selling ice-cream
to the visitors
until I am a tree
struck by lightning
and have gathered a field around myself
mornings I go into the street with cold feet
in my hand an orange plastic basket
with which the milk is brought in
I am not walking on thin ice
when I am spreading my legs
I pretend they are wings