For fem år siden satt Mikkel Øyen i leiligheten sin og innså at det ikke lenger nyttet å vente passivt på at tidi skal opna seg. Handling måtte til! Øyen åpnet døren og inviterte til Splittet kjerne – en uhøytidelig litteraturstund der kjente og mindre kjente skribenter fikk anledning til å presentere sine prosjekter. Gjennom raust å invitere både små og store til å lese i sokkelesten på stuegulvet i sin egen leilighet i åttende etasje i ei blokk på Hovseter, har Øyen skapt forbrødring på tvers av de tradisjonelle skillelinjene mellom etablert/uetablert, en åpenbart levedyktig nisje i skjæringspunktet mellom offentlighet og privat stuekos. Denne helgen ble SK arrangert for 35. gang, og hele 17 opplesere bidro til at konseptets femårsjubileum ble behørig markert. Vi tok en liten prat med ildsjel og kjernekar Mikkel.
– Hei Mikkel, gratulerer med femårsjubileum for Splittet Kjerne! Hvordan gikk feiringen?
– Feiringen gikk over all forventning. Det var gode opplesere som stilte opp i leiligheten min på Hovseter i Oslo, hele 17 stykk! Og det spente fra det dystre til det lettbente, dikt, tweets, noveller og romanutdrag. Helt strålende. I tillegg fikk jeg en etymologisk ordbok!
– Ikke verst for en femårsjubilant! Da tar vi like godt etymologien for Splittet Kjerne – hva var det slags kjerne du bestemte deg for å splitte for fem år siden?
– Min tanke var mest å skape noe for ikke å stagnere. Jeg var arbeidsledig på den tiden, og gikk rundt og skulte på alle de vellykkede forfatterne som jeg var misunnelig på. I en slik misunnelse oppstår det en lyst til opprør, og hvis det noen sinne var noe opprørsk ved SK, så var det nok mer en motstand mot at det ikke fantes en mellomting mellom det etablerte og amatørene. I tillegg virket miljøene som ga ut tidsskrift veldig lukket for meg som ikke var en del av det. Når det er sagt, så tror jeg det ligger mindre opprør i SK enn det navnet tilsier. Jeg liker små eventer, og liker DIY-kulturen, men alt må ikke på død og liv handle om opprør. Jeg pleier å si at SK er et sted mellom DIY og den borgerlige salong. SK skal være et visningsrom både for de vellykkede og de mislykkede prosjektene, og det er ikke sikkert at du vet hvilken av dem det er før du står foran en gjeng smilende og hyggelige folk og leser.
– Hvordan har oppslutningen vært?
– Oppslutningen har vært veldig varierende. Jeg kan fortelle nå at jeg bare for et halvt år siden hadde tenkt å trappe ned, og gå fra å ha et event i måneden til å ha bare et vinter- og et sommerarrangement. Rett og slett for å se om jeg kunne utvikle SK til noe mer eller noe annet. Men så erkjente jeg faktisk på femårsjubileet at jeg har skapt et miljø, ganske mange vet hva SK er, selv om de kanskje ikke dukker opp på arrangementet. De leter etter heftene etterpå, folk leser faktisk mine og andres tekster. I tillegg har jeg vært både i Kristiansand, Trondheim, Tromsø og København med konseptet, slik at jeg føler at SK lever litt sitt eget liv rundtomkring. Så fra nedtrapping blir det nå SK4eva :)
– Fem år: Hva har vært høydepunktene så langt?
– Vanskelig å si, men jeg synes femårsjubileet var helt fantastisk. Fordi det var så mange dyktige folk! Sommerfestivalen i Tyrifjorden, som jeg har hatt to år på rad, har også vært minneverdig. Av opplesningner jeg husker godt står Øystein Stryken sine dikt meget godt. Og Iselin Linstad Hauge, en kunstner som lager bra videoverk, men som også skriver hardcore poesi!
– Hva med planene videre? «Evig elskov,» pleier du jo å si – da er det vel bare å peise på?
– Nå skal jeg ha SK på Naustet en gang i uken fra desember t.o.m. februar. Det blir opplesninger hver tirsdag som avsluttes med konsert av det mer aggressive slaget. Første event er tirsdag 3. desember, og jeg skal lese sammen med Christine Nyhagen og Iselin Linstad Hauge. I tillegg skal Dark Times spille. I januar skal jeg til Kristiansand med A.K.R.O.N.Y.M., La Granada og AFV Press, der jeg og Kenneth Pettersen skal ha en samtale om redaktørrollen i norske undergrunnspublikasjoner. Dessuten planlegger jeg et SK i Bergen, men det er helt i planleggingsfasen.
Sommeridyll på SK 33, Tyrifjorden i sommer. Foto: Vidar Vaggen Olsen.