Boka startet egentlig som en sang. Forklarer Marit Bolsø Brodersen, forfatter av diktsamlingen Post-it, før opplesningen på årets hagefest. Sangen vokste, ble til en roman. Fire forskjellige utkast. Større og større. Marit holder den lille boka mellom hendene: Så ble den noe helt annet. Den var som et orkesterverk der jeg bygde ut med flere og flere instrumenter, og akkurat idet den siste perkusjonen var på plass… så skjønte jeg at det måtte være a cappella. Og er det ikke ofte sånn det er? Det man lager ender opp med å bli noe helt annet enn det man så for seg? James Joyce skal ha begynt på Ulysses som en av novellene til Dubliners, før ting utviklet seg og, vel, det ene ledet til det andre; Hemingways Den ene mot de mange ble først publisert som to separate fortellinger, for siden å bli spleiset til en (kanskje ikke helt vellykket) roman. Og motsatt: P2-prisvinneren Og været skiftet og det ble sommer og så videre vokste ut fra noen få sider i et mye større manuskript som Pedro Carmona-Alvarez i siste liten fikk stoppet forlaget i å utgi. Eksemplene er mange. Kanskje er det godt ting ikke alltid blir slik man først trodde. I Marit Bolsø Brodersens tilfelle er resultatet uansett blitt en fin diktsamling, der to historier glir inn mot hverandre, smalner på midten og tegner et timeglass. Diktene leses langsomt. Tiden det tar, er vel anvendt.