Kjære Etiker. Aps innvandringspolitiske talsmann Masud Gharakhani er blitt et samtaleemne blant lærerne på skolen jeg jobber på. Han har foreslått at leirskole for alle elever bør være obligatorisk, og jeg er helt enig. Jeg ser hvor viktig leirskolen er for å integrere minoritetselever. Jeg mener også at det bør være obligatorisk å stille opp i 17. mai-tog og felles gym og svømming for jenter og gutter. Det som er vanskelig, er at slike spørsmål hele tiden blir brukt i politiske spill. Vi ser tendenser til overordnete diskusjoner, der respekt for religionsutøvelse settes opp mot samfunnets behov for integrering, foreldres rettigheter opp mot barns rettigheter også videre. Men på personalrommet på skolen blir det sterkt forenklet: Man blir en av dem som liker Gharakhani (som igjen skal bety at man liker Sylvi Listhaug). Derfor ønsker jeg mer etikk og mindre politikk når det kommer til barns skoleplikter. Jeg drømmer om et mer «nøytralt» etisk rom, der det er lov å si at noen verdier er viktigere enn andre, og at noens rettigheter skal ha forrang for andres. Finnes det etiske standarder som kan kaste lys inn i disse debattene? Dette ville gjort hverdagen min lettere, når jeg blant annet skal begrunne for foreldre hvorfor jeg er streng på at datteren deres skal delta på aktiviteter sammen med gutter.
Hilsen frøken
Moralisten svarer: Du etterlyser etiske standarder som kan gjøre hverdagen din lettere. Det er bare å forberede seg på skuffelse: Ja, det finnes etiske standarder som kan si noe om spørsmålene du stiller. De kommer ikke til å gjøre hverdagen din lettere, og du kan i hvert fall ikke forvente at etikken vil fortelle deg at «noens rettigheter er viktigere enn andres». Det er et grunnprinsipp i etikken at samme rettighet teller like mye, uansett hvem som har den. Retten til liv er viktigere enn eiendomsretten, men Moralistens eiendomsrett er ikke viktigere enn din eiendomsrett. Forhåpentlig var formuleringen en glipp fra din side. Hvis den var ment alvorlig, er det et utslag av kosmisk rettferdighet hvis det er en mark i det neste eplet du får fra en elev.
Du skriver at du ønsker deg et «nøytralt» etisk rom. Her føler Moralisten seg trygg på at han ikke er alene om å mistenke at du egentlig ønsker deg et ekkokammer i julegave, et trygt rom der du slipper å møte motstand. At du klager over at «man blir en av dem som liker Gharakhani» når du like før skriver at du er enig med ham, er spesielt avslørende. Følelsen av at du faktisk er en av dem som liker Gharakhani (og kanskje også Listhaug?) er vanskelig å riste av seg. Kollegene dine er åpenbart ikke enige med Gharakhani, og dermed er de, surprise surprise, uenige med deg også. Heller enn å ønske deg et nøytralt rom, bør du rette ryggen og servere argumentene dine, siden du åpenbart mener at du har rett, mens kollegene dine tar feil.
Flere av synspunktene du gir uttrykk for er kontroversielle, og da må du også forvente motstand. Når du i tillegg kaller deg «frøken», går inn for å gjøre 17. mai-tog obligatorisk og (med vilje?) bruker «talsmann» i stedet for det politisk korrekte «talsperson», er det nærliggende å tenke at du er betydelig mer konservativ enn den gjennomsnittlige læreren. Det er sikkert kjipt iblant, men hvis synspunktene dine skiller seg fra kollegenes må du også forvente at du møter motstand. Jeg tviler på at det er friksjonsfritt å være tilhenger av fri innvandring hvis man er invitert på oksestek i ditt hjem.
Som moralist er jeg ikke kjent med noen «etiske standarder» som sier at det bør være obligatorisk å gå i 17. mai-tog, akkurat som det ikke finnes noen moralske krav til å gå i skolegudstjeneste. Tror du noe annet, tar du seieren på forskudd hvis du tror du vil vinne fram i et «nøytralt» etisk rom. Ingen har en moralsk plikt til å vifte med flagget eller rope at Norge har bursdag i dag. At de fleste har en rett til å delta hvis de vil, er en annen sak, og du kan trygt påberope deg etikken hvis du støter på foreldre som vil holde barna hjemme på nasjonaldagen. Om hverdagen blir enklere av den grunn, er en annen skål.
Du ber om støtte, ikke kritikk. Og frykt ei, Moralisten er ikke bare tverr. Det er også hjelp å få. Grunnen til at din elev bør delta på aktiviteter sammen med gutter, er at det bare er slik hun kan bli en del av de sosiale arenaene som finnes på skolen. Det er viktig for hennes velferd nå, og enda viktigere for hvilke muligheter og nettverk hun kan få senere i livet. Slik sett er det klare etiske grunner til at hun bør få delta.
Jeg tviler på at det vil hjelpe deg i hverdagen. Hvis foreldrene ikke bryr seg om hva som er etisk riktig, er det lite du kan gjøre. I så fall vil du ikke finne annen hjelp i etikken enn at den forteller deg at joda, du hadde rett. På den annen side: Moralisten vil ikke bli overrasket om det du har aller mest lyst til, er at etikken skal gi deg rett.