Hvis du tenker at Paris Review har den posisjonen i USA som Vinduet har her hjemme, så vil N+1 tilsvare Vagant. Mindre tilgjengelig og relativt uredd når det kommer til å være selvrefererende. Faktisk ble N+1 i sin tid laga som en reaksjon på klimaet i litteraturkritikken i USA.
Siden 2004 har N+1 sparka både mot Paris Review og mot McSweenys i et forsøk på å posisjonere seg som det ledene i den amerikanske tidsskriftverdenen. Det sterke fokuset på teori og politikk og vennligsinnet elitisme kan også finnes i valget av navn: «N+1» er oppkalt etter en languagepoetisk formstrategi hvor man bytter ut hvert subjektiv (noun) i teksten med det neste eller forrige i ordboka. N+1 er også en formel for systemfunksjon i fall en komponent i en datamaskin skulle feile, eller noe sånn (her imøteser redaksjonen en forklaring fra noen som er kyndige på dette området). Uansett, som dere kan se er dette et velvalgt magasinnavn som i seg selv legger opp til ulike lesninger.
Men det er ikke så ille som det høres ut. Magasinet kommer bare ut tre ganger i året og inneholder alltid flott nyskrevet litteratur. Artiklene og essayene er også morsomme å lese. Skal man erte på seg alle og en hver er det viktig å ha humor. Det er heller ikke til å stikke under en stol at N+1 har noen av de beste magasinskribentene i USA i dag.
Podcasten
For hvert nummer kommer det ut en podcast som tar for seg ulike bidrag fra magasinet, eller utdyper dem på en veldig god måte. Produksjonen av disse podcastene er ikke megabra, men de er informative og en fin kilde til å følge litt med på hva som foregår der det akademiske og det litterære Amerika møtes.
Om du tenner skikkelig på damer med vocal fry er dette podcasten for deg.
Siden magasinet må sendes helt fra andre siden av Atlanteren kan jeg ikke med godt hjerte anbefale noen å begynne å abonnere. Men hjemmesiden er virkelig god, og setter deg straks på sporet av nye forfattere og saker som det kan være lurt å få med deg. Gudene skal vite at vi alle trenger nye impulser her på berget, enten de handler om teori, politikk eller litteratur.
Til slutt vil jeg legge til at om du planlegger en tur til New York, og har tenk deg på en fest eller to, vil du imponere lokalbefolkningen stort om du er i stand til å diskutere en artikkel fra det siste nummeret. Hadde du vært amerikaner selv ville man trolig bare syntes at du var teit om du gjorde det, så benytt sjansen!
Den årlige softball-kampen mellom Paris Review og N+1 er legendarisk og omtales grundig i begge magasiner. Slik jeg har forstått det pleier Paris Review å vinne.