Det kan være at våre lesere i løpet av uken har blitt klar over massakren som oljeselskapet ExxonMobil sto bak i 2008. Forskere har nå konkludert med at det var sonarutstyret på et oljeletingsfartøy som forårsaket at hundre melonhodedelfiner strandet ved kysten av Madagaskar. Sonarsignalene gjorde delfinene desorienterte og fikk dem til å svømme mot land. ExxonMobil stiller seg skeptisk til funnene, og det er på ingen måte sikkert om straffetiltak vil bli iverksatt. Dette er nok et eksempel på hvordan havområder er et juridisk blindpunkt i debatten og naturvern og konservering. Overfiske og utarming av naturressurser under havflaten er et stadig problem som i Norge eksemplifiseres ved debatten om oljeboring i nord.
Selv om hendelsen fra 2008 er dypt tragisk, er den dessverre ikke noe nytt fenomen. På den legendariske opplesningen på Six Gallery i San Fransisco 7. oktober 1955 leste den da unge poeten Michael McClure diktet For the Death of 100 whales, som skildret en episode hvor amerikanske marinesoldater brukte hvaler som blink under en militærøvelse. Diktet holdes for å være et av de første økologiske diktene og har senere vært en mal for hvordan man behandler menneskeskapte naturkatastrofer poetisk. Vi vil med dette minne om at litteraturen kan være et virkemiddel i kampen mot urettferdighet og overgrep også i miljøsammenheng.
For the Death of 100 Whales
In April, 1954, TIME magazine described seventy-nine bored American G.I.s stationed at a NATO base in Iceland murdering a pod of one hundred killer whales. In a single morning the soldiers, armed with rifles, machine guns, and boats, rounded up and then shot the whales to death.
I read this poem at my first reading, in 1955.
Hung midsea
Like a boat mid-air
The liners boiled their pastures:
The liners of flesh,
The Arctic steamers
Brains the size of a teacup
Mouths the size of a door
The sleek wolves
Mowers and reapers of sea kine.
THE GIANT TADPOLES
(Meat their algae)
Lept
Like sheep or children.
Shot from the sea’s bore.
Turned and twisted
(Goya!!)
Flung blood and sperm.
Incense.
Gnashed at their tails and brothers
Cursed Christ of mammals,
Snapped at the sun,
Ran for the Sea’s floor.
Goya! Goya!
Oh Lawrence
No angels dance those bridges.
OH GUN! OH BOW!
There are no churches in the waves,
No holiness,
No passages or crossings
From the beasts’ wet shore.
Bonusbilde: Her får dere til og med et bilde av undertegnede i (kort) samtale med den gamle poeten. Foto: Maren Berg Grimstad