Han studerte juss, ga vitnemålet til foreldrene sine og dro til Paris for å bli forfatter, bare fordi Octavio Paz skal ha sagt at hvis paver blir til i Roma, er det i Paris nobelprisvinnere i litteratur skapes (han vant selv prisen i 1990, Paz, og skrev en av sine mest kjente bøker, El laberinto de la soledad, i Paris – andre bevis: Hemingway, Vargas Llosa). Ikke dermed sagt at columbianske Juan Gabriel Vásquez‘ suksess var sikret; hvor mange av oss har vel ikke trasket langs kjempers fotspor i de forjettede arrondissementer uten at det egentlig har brakt oss så mye lengre enn hjem igjen? Vásquez skrev to romaner som han senere angret på, til en slik grad at han har forsøkt å stryke dem fra sitt offisielle forfatterskap, og reiste nedslått til Belgia, der han oppdaget Conrad, Roth, Dostojevskij og Javier Marías. Hashtag epifani! Grunnen til at bøkene hans ikke fungerte, innså Vásquez, var at han ikke hadde maktet å skrive om hjemlandet, fordi han trodde man måtte kunne noe om det man skulle skrive om. Nå forsto han at gode forfattere ikke nødvendigvis skrev om det de kunne fra før, men brukte romanen til å utforske og lære noe nytt.
Dermed løsnet det. Og bøkene om Colombia kom trillende, på norsk finnes Lyden av ting som faller (2011) og Ruinenes form (2015), begge verdt å lese, skal vi tro vår murrende magefølelse, kanskje i en forestående påskeferie, ettersom det tross alt er en del drap – i kveld minneverdig visualisert ved hjelp av en krukke syltede sennepsfrø fra Sellanraa som skulle forestille krukken som i Ruinenes form inneholder deler av den myrdede politikeren Jorge Eliécer Gaitáns ryggvirvler.
– Dette er Colombias JFK, hevder Vásquez engasjert, – bare mer alvorlig, for det startet nesten en borgerkrig. Ja. Det var visst noe med en hodeskalle også. I blant er det fint stikke hodet ut av den trygge bobla som norsk samtidslitteratur kan være. Så kan vi tenke litt på hvor godt vi egentlig forstår vårt eget hjemland. Kanskje ikke så godt som vi tror. Kanskje så dårlig at det faktisk kan være håp om å kunne skrive noe godt om det en gang.